Dette vet vi om bruk av komplementær behandling i Norge


Vi ser økt bruk og betalingsvilje. Gjennomsnittsbrukeren har høy utdanning og har som regel vært hos lege først. Det er stort spenn i hvilke behandlingsmetoder vi velger.


Komplementære behandlingsmetoder utgjør en vesentlig del av det totale helsetilbudet. Når vi ikke opplever å få hjelp ser vi oss om etter alternativer. Det er snakk om behandling som massasje, akupunktur, soneterapi, naprapati, osteopati, homeopati, gestaltterapi, psykodrama, musikkterapi – og en rekke andre. Metoder som er underlagt Lov om alternativ behandling.

Siden 1990-tallet er det foretatt flere undersøkelser om bruken av komplementær og alternativ behandling i Norge. Både Statistisk Sentralbyrå (SSB), Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) har levert rapporter, som gir et bilde.

I 2007/2008 viste målinger at rundt halvparten av befolkningen benyttet helsetilbud utenom det offentlige systemet. En periode var det en viss nedgang, men ifra 2018 ser det ut til å ta seg opp. Villigheten til å investere penger i komplementær behandling øker og summen vi bruker i gjennomsnitt har økt betraktelig.


Velger komplementær behandling etter besøk hos legen

De som har vært hos lege bruker oftere alternativ behandling. Og i familier hvor far i huset føler seg i dårlig form rapporteres det om mer bruk av alternative helsetilbud, ifølge en rapport fra NTNU (2010-2011).

– Et hovedtrekk i mange undersøkelser er at de som velger alternativ behandling først har vært hos lege uten å få den hjelpen de har behov for, uttalte forsker Aslak Steinsbekk ved NTNU til artikkelforfatter i 2011.

– Det vi vet fra studier er at når de ikke opplever å få hjelp ser de seg om etter alternativer. De tar i betraktning egne erfaringer, snakker med venner eller kjente og velger alternativ behandling som et supplement til det de ikke får hjelp til.

Steinsbekk hadde inntrykk av at pasienter i større grad ønsker et samarbeid mellom leger og de som jobber med alternative metoder, til det beste for alle.


Familiers bruk

NTNU så blant annet på familiers bruk av komplementær og alternativ behandling i undersøkelsen og men dette var første gang det ble forsket på hva som karakteriserer familier som velger alternativt.

– Dette er interessant fordi sykdom for det meste blir tatt hånd om av familien og det er også her valg av behandlingstilbud ofte foretas, ifølge Steinsbekk.

Studien fra 2010, som ble finansiert av Forskningsrådets Program for folkehelse, bygger på en Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) hvor familier med ungdom mellom 13 og 19 år deltok, totalt 7.888 personer. Med forbehold om at tendenser har endret seg, peker Behandler.no på noen funn.


Fars helse avgjør

I familier hvor far i huset føler seg i dårlig form rapporteres det om mer bruk av alternative helsetilbud, ifølge undersøkelsen. Og i familier som oppsøker homeopat er tendensen at mor først har vært hos fastlegen. Det kommer også fram at familier hvor far og ungdom har en livsstil med fysisk aktivitet bruker mer komplementær behandling enn sofaslitere.

I motsetning til hva man ventet å finne, var det ingen forskjell på aleneforeldre eller familier med to voksne når det gjelder å velge alternativt. Steinsbekk ville trodd at aleneforeldre ville være hyppigere brukere, fordi de ikke har en partner å diskutere barnets helse med, men sånn er det altså ikke.


Legen gir meg ikke nok tid

I levekårsundersøkelsen gjort av Statistisk sentralbyrå i 2008, deltok ca. 6.500 personer. I likhet med NTNU-studien viser også den at de som oppsøker komplementær behandling har vært hos lege først – i større grad enn befolkningen generelt. 90 prosent av dem som hadde benyttet komplementær behandling i 2008, hadde også vært til konsultasjon hos allmennlege, og 47 prosent hadde vært hos spesialist.

Det er litt flere av dem som bruker komplementær behandling som er enig i påstanden om at ”legen gir meg ikke nok tid”, sammenlignet med befolkningen generelt. I alt 26 prosent av dem som hadde vært til alternativ behandling det siste året, og 21 prosent av befolkningen generelt, var enig i denne påstanden.

På denne tiden, rundt år 2008 var det en sterk vekst i bruk av alternative behandlingsmetoder. Og på 10 år hadde antall brukere økt med 50 prosent ifølge SSB. En annen undersøkelse viser til at tallet var femdoblet.


Sannsynligvis flere

I levekårsundersøkelsen fra SSB ble deltagerne blant annet spurt om de i løpet av de siste tolv månedene hadde vært til behandling hos en av et bestemt utvalg av behandlere og hvor mange ganger.

Det var kun åtte behandlergrupper listet opp i spørsmålet. Disse var: homeopat, akupunktør, fotsoneterapeut, refleksolog, aromaterapeut, massasjeterapeut, naprapat, osteopat, healer. Ifølge denne undersøkelsen hadde en av seks oppsøkt en utøver av de nevnte metodene. Mest utbredt av disse var massasjeterapi og akupunktur.

Men tatt i betraktning at det finnes langt flere enn åtte komplementære behandlingsmetoder, kan man anta at tallet er mye høyere enn det denne undersøkelsen viser.

Behandler.no kjenner til langt flere behandlingsmetoder – som for eksempel alexanderteknikken, blomstermedisin, bioresonans, bowen, kinesiologi, kopping, kraniosakralterapi, gestaltterapi, psykosyntese mfl. Disse ble er ikke tatt med i undersøkelsen.

En annen tilsvarende undersøkelse fra 2007 gjort av NAFKAM konkluderte med en femdobling i bruk av komplementær og alternativ behandling i løpet av 10 år. Dette relateres til undersøkelser fra 1997 gjort av av Aarbakkeutvalget, der kun 11 prosent oppga å ha brukt alternativ behandling og dermed en femdobling fra 1997 til 2007.

(Artikkelen fortsetter under bildet).


Det er stort spenn i komplementære behandlingsmetoder som brukes, både for fysiske og psykiske plager og problemer.


Samtale og veiledning

Et av spørsmålene i levekårsundersøkelsen til SSB handlet om motiv for å søke alternativ behandling. Innen behandlingstradisjonen er det totaliteten av tiltak overfor pasienten og effekten av disse som er i fokus. I tillegg til ulike behandlingsmetoder og teknikker er samtale og veiledning viktige elementer.

Samtale og veiledning er viktige elementer når man velger å bruke komplementær behandling.

– Vi ønsker ikke alltid bare å få stilt en diagnose og få foreskrevet en behandling, men vel så mye å lufte våre bekymringer og få svar på våre spørsmål, skrev professor i kommunikasjon Jan Svennevig i Tidsskrift for Den norske legeforening (2008). Han viser til at noe av det første kommunikasjonsforskere begynte å studere i lege–pasient-samtaler, var om pasienten ble hørt eller overkjørt av legen. Og mange mente at leger for raskt overtok ordet i konsultasjoner. Faktisk regnet de ut at legen i snitt avbrøt pasienten etter 18 sekunder av sykdomshistorien.

Flere av dem som bruker komplementær og alternativ behandling er enig i påstanden om at ”legen gir meg ikke nok tid”, sammenlignet med befolkningen generelt. I alt 26 prosent av dem som hadde vært til alternativ behandler det siste året, og 21 prosent av befolkningen generelt, var enig i denne påstanden, ifølge spørreundersøkelsen.


Komplementær forståelse

SSB oppsumerer sine funn ved å peke på at skolemedisin og komplementær behandling utfyller hverandre.